Føllsykdommer:
Det nyfødte føll er følsomt og utsatt
for ulike infeksjoner fra øvre luftveier, tarmsystem
og navleregion. Symptomene kommer ofte fra andre levedøgn,
og viser seg som en allmenn blodforgiftning. Føllet
suger dårlig eller slutter helt å suge hoppa.
Siden vil symptomer fra de ulike organsystemene som blir
angrepet vise seg. Føllet kan ha vanskelig for å
stå eller står med senket hode og et sløvt
blikk..
Det er viktig å stille en diagnose
på et tidlig tidspunkt og komme raskt i gang med
behandlingen. Symptomene er i føllets første
leveuke lite spesifikke og viser seg ofte kun ved forandret
adferd. Ved bruk av blodprøver i diagnostikken
vil en tidlig i sykdomsfasen kunne se om føllet
har en infeksjon.
I det følgende beskrives noen
viktige forhold i forkant av føllsesongen.
|
|
”HUSKELISTE”
FOR DET NYFØDTE FØLL: Vekt:
40-60 kilo hos det nyfødte føll. Det vil ha
en daglig tilvekst på 1-2 kg og vil ha doblet sin
vekt i løpet av den første måneden.
|
Oppførsel:
Normalt brystleie, løfter hodet av seg selv
Navleregion:
Bør desinfiseres med 5% klorhexidin eller jodosanvann
eller jodsprit
daglig i 10 dager.
Slimhinner:
Normal rosa farge.
Råmelksinntak:
Føllet bør i løpet av 2-4 timer
ha fått i seg den første råmelka. (Se senere)
Avføring:
Det er viktig å se at tarmbeket (avføring føllet
får i løpet av drektigheten etter fordøyelse
av bl.a. fostervannsvæske) har kommet. Råmelk
stimulerer til avgang av tarmbeket, men grunnet dens leireaktige
konsistens kan det være vanskelig å få ut.
Klyster, væskebehandling og evt. bruk av en spesiell
tang beregnet for dette formål kan nyttes for å
evakuere dette.
Temperatur:
Opp til 38,5 grader defineres ofte som normalt
|
|
Normale
observasjoner hos det nyfødte føll
Sugerefleks: 5
til 10 min
Kan stå: 1
til 3 timer
Kan suge:
2 til 4 timer
Puls: 70
til 100 per min
Pust: 20
til 40 per min
|
|
RÅMELK
Da fosterhinnene består av 6 lag, vil det ikke komme
antistoffer fra mordyret over til føllet i løpet
av drektighetstiden, og føllet er helt avhengig av
å få tilført disse, via råmelka i
løpet av de første levetimer. Tilførsel
av råmelk bør skje innen føllets 12 første
levetimer og er meget viktig for å sikre føllets
motstand mot infeksjoner.
|
Da er bakerste del av tynntarmen ”åpen”
for opptak av immunstoffene i råmelka, men den er også
åpen for bakterier!
Med andre ord er det viktig å sikre optimal hygiene
– alt fra rengjøring av hoppas jur til bokshygiene
og hygiene på evt. melkeflasker etc.
Det er av største betydning å se at føllet
svelger melken – ikke bare patter! Derfor er det viktig
å også observere juret på hoppa. Virker
det sprengt eller tømmes det? Svikt
i passiv overføring av immunstoffer fra råmelka
til føllet er den viktigste årsaken til infeksjoner
hos føll yngre enn 2 uker.
RÅMELKAS BESKAFFENHET:
Dess gulere og klebrigere råmelka er dess bedre er
det. Det produseres totalt 1,5 til 2 liter råmelk.
Anbefaling:
En bør gi 1 liter råmelk fordelt på fire
timer med foring hver time.
|
|
|
Melking:
Dersom føllet ikke patter selv, kan hoppa håndmelkes
(eller en kan bruke amme-pumpe fra apoteket). Utmelking:
2-3 dl hver gang.
Det er ikke sikkert at hoppas råmelk
er av god kvalitet (skal ha spesifikk vekt > 1.060) og
da vil føllet totalt sett få i seg for lite
immunstoffer.
|
Derfor kan være en fordel å ha fryst ned råmelk
av god kvalitet fra tidligere slik at denne kan brukes ved
behov. Det er ikke alltid morens råmelk er like god.
Moren kan sågar ha dødd i fødselen.
Man kan ta inntil 2 dl fra en hoppe uten
konsekvenser for hoppas eget føll. Det er viktig
at melka fryses ned i små beholdere, slik at den kan
tines i romtemperatur eller i vannbad. Tinetemperaturen
skal ikke overstige 38 grader, da proteinene vil koagulere
(som eggehvite som blir kokt eller stekt).
Man kan gi råmelk fra ku, men
dette er et dårligere alternativ. Det bør gis
4 liter av råmelka og i tillegg bør den fortynnes
en del og tilsettes noe laktose (melkesukker).
|
|
Det finnes test-kit for å vite om føllet har
fått i seg nok råmelk. Ved å ta en blod-prøve
kan man se om føllet har nok antistoffer, eller om
det trenger tilførsel av slike. Dette
kan gjøres ved ca. 12 timers alder for å vite
om det skal gis mer råmelk, eller senere for å
vite om man skal gi plasma. Selve testen koster hos oss
ca. 250 + mva.
|
Testresultater
deles inn i 3 hovedgrupper:
< 400 mg/dl, 400
- 800 mg/dl og > 800 mg/dl. En bør gi ekstra råmelk
dersom mengden immunstoffer er < 400 mg/dl, evt. plasma
dersom føllet er eldre enn 24 timer
|
|
|
Nedfrosset eller fersk blodplasma foretrekkes
til føll eldre enn 18-24 timer. Det gis intravenøst
og man trenger relativt store mengder blod for å få
en relativt liten ekstra mengde immunstoffer i føllet.
Ved tilførsel av plasma gis 20-40 ml per. kg levende
vekt. Det vil si 1-2 liter til et 50 kilos føll.
Man bør dog ikke gi mer enn 2 liter plasma per døgn.
Det er anbefalt å måle immunstoffmengden hos føllet
etter den første plasmaoverføringen. |
|
Vi fører også føll-diett
/melkeerstatning til føll som har mistet moren etc.
Dette heter Mares Milk og Foal starter.
|
Mares Milk gis til nyfødte
føll samtidig med at de hele tiden har fri tilgang
til dette. Foal starter kan gis til føll opp til 3
måneders alder. Den gir ekstra kalorier til føll
som får lite melk fra moren og sikrer tilførsel
av essensielle mineraler slik er viktig for den videre vekst.
|
|
SYKDOM
HOS FØLL:
1. Immunsvikt opptrer dersom føllet har fått
i seg lite eller ingen immun-stoffer.
|
|
2. Blodforgiftning (sepsis) opptrer gjerne
ved navleinfeksjoner og det er derfor viktig å ta seg
tid til å kjenne om denne blir betent og reingjøre
dette området like etter fødsel og daglig den
første uka. Det er også viktig å sørge
for at boksen er REN og TØRR. |
|
3. For tidlig født føll kan ha utviklet seg
i 11 måneder men kan likevel være ikke helt
utviklet. Dette kjennetegnes gjerne ved at brusken i øret
ikke er sterk og at ørene henger.
4. MAS – mal adjustment syndrome
(blir ofte kalt tilpasningsvansker på norsk).
I slike tilfeller ser vi ofte nevrologiske symptomer i tillegg
til andre symptomer. Føllet viser ofte disse symptomer
først ved 6-24 timers alder. Bakgrunn for denne tilstanden
er at det har fått for lite oksygen under føllingen.
(navlen har kommet i klem eller det har gått lang
tid til foster har bli frigjort fra fosterposen).
|
|
5. Bakteriell leddbetennelse opptrer gjerne
når føllet er 3-4 dager gamle, men også
senere. |
Blodforgiftning kan
resultere i at bakterier slår seg ned i ett eller flere
ledd. Det er viktig at disse føll kommer til behandling
ved en klinikk tidlig. Da kan de legges på operasjonsbordet
slik at leddene kan skylles med store mengder væske,
etterfulgt av en aggressiv lokal og generell antibiotikabehandling.
Enkelte hesteklinikker har pumpe til å skylle ledd og
denne egner seg meget godt i behandlingen av infiserte ledd.
Ved å ta en leddvæskeprøve
og analyse denne, kan det angis en viss prognose basert
på antall hvite blodlegemer som finnes i prøven.
|
|
6. Føllsyke er et samle-begrep på flere
typer infeksjoner og disse kan komme både tidlig
og noe seinere i føllets liv. Det er viktig å
komme tidlig i gang med behandling av disse infeksjonene.
De krever ofte aggressiv og noen ganger mer sofistikert
antibakteriell medisinering. |
|
7. Diaré opptrer ofte i forbindelse med føllbrunsten
og varer fra to dager opp til en uke. I samråd med veterinær
bør det diskuteres behandlingsregime med evt. ormekur,
antibiotika, probiotika (zoolac o.l) og evt. elektrolyttilførsel
/ væskebehandling. |
|
|
Spesialomsorg for det kritisk syke føll
Mange føllsyk-dommer vil kreve intensiv behand-ling
og oppfølging. I mange situa-sjoner vil det være
gunstig å følge opp føllet på en
klinikk ,der vi kan gi fortløpende behandling.
Behandlingen er ofte være tidkrevende, resurskrevende
og kostbar. |
Spesielle tiltak må ofte settes inn med gjentatte laboratorieundersøkelser,
antibiotika, krampe-stillende medisin, smertestillende og
betennelses - nedsettende medisin, magesår-medisin (da
så og si alle syke føll raskt utvikler magesår!!),
væskebehandling med glukose og diarébehandling.
I noen tilfeller må en behandle med plasmaoverføring
fra hoppa eller med nedfrosset plasma fra klinikken.
Kontroll på behandlingen vil være generell allmenntilstand
og at føllets vekt skal øke med 1 til 2 kilo
per døgn. Hvis vekten ikke øker er behandlingen
mislykket.
For dem som ikke føler seg helt komfortable med føllingsperioden,
og som ønsker mer informasjon, anbefales boka ”Å
få føll - fra hoppas brunst til føllets
avvenning” |
| |
|
MAGESÅR HOS FØLL
Hester, og spesielt føll, får lett mage-sår.
Syke føll bør derfor behandles for dette. Dersom
en ikke forebygger kan magesår være med på
å forverre sykdomstilstanden. Behandling består
av å gi Antepsin oralt til yngre og Pronutrin i foret
til eldre føll. Mavesår medisin som nedsetter
syreproduksjon er også aktuelt.
|
|
| |
