|
Symptomer
Det er klassisk at hestene får en stiv gange særlig
i bakparten. Hesten vil ofte kunne puste raskt og svette mye ved
trening eller like etter denne. Ofte vil kun en liten treningstur
kunne føre til denne lidelsen. Affiserte hester vil kunne
strekke seg som om de vil urinere, de vil bevege seg lite og noen
ganger vil de kun stå ubevegelige. Forsøk på
å flytte disse hestene vil kunne føre til ekstrem smerte
og ytterlig skade. De angrepne muskelgrupper vil ofte være
smertefulle å ta på.
De vanligste muskelgruppene som affiseres er ryggmuskulatur,
muskulatur rundt krysset og muskler i skulderregionen. Brun-svart
urin er klassisk ved mer alvorlige tilfeller.
Årsaker
Det er flere årsaker til denne lidelsen og flere av de bedre
hestene vil kunne oppleve å få denne lidelsen en eller
flere ganger i løpet av løpskarrieren. Særlig
unge hopper kan være utsatt for lidelsen.
Den klassiske årsaken til tilstanden er når
hester som står i hard trening, står i ro i en eller
flere dager uten at foringsmengden reduseres. Plutselig økning
i treningsmengde eller treningsintensitet eller for liten intensitet
kan også føre til krysslammelse.
Forekomsten av lidelsen er angitt å være
høyest ved varmt vær. Faktorer som påvirker blodtilførselen
til muskelcellene slik som elektrolytt- og væskebalansen har
komplisert årsakssammenhengen til lidelsen. I England har
en observert at tilførsel av elektrolytter kan redusere forekomsten
av krysslammelse.
Noen avlslinjer er mer utsatt for å få
krysslammelse enn andre og dette indikerer en viss arvelig disposisjon
for lidelsen.
Ved obduksjon finner en stor forekomst av glykogen
(sukker) i musklene.
Diagnose
Diagnosen stilles med bakgrunn i historien til hesten (ro og mye
for) og de kliniske symptomene. Blodprøver vil vise økt
nivå av muskelenzymene ASAT og CK. Økningen vil til
en viss grad indikere mengden muskelskade. Forandret farge på
urinen vil være vanlig hos hardt angrepne individer.
Behandling
Behandlingen settes inn på å hindre ytterligere muskelskade,
gi smertestillende behandling samt gjenopprette væske- og
elektrolyttbalansen. Hester med misfarget urin skal alltid behandles
med mye væske (minst 20 liter) intravenøst til fargen
på urinen normaliseres. Dette vil hindre uopprettelige nyreskader.
Ytterligere bevegelse er kontraindisert og hesten
skal stå i ro. Veterinæren vil gi en beroligende sprøyte
som vil hindre angst og føre til økt blodgjennomstrømning
gjennom muskelcellene.
Treningen legges om etter veterinærens anbefalinger.
Forebyggelse
? Reduksjon i karbohydratforingen
? Gress/høy av høy kvalitet
? Nok kalorier ved å fore med fettrikt for, evt. soyaolje
? Tilførsel av Selen og Vitamin E (Tokosel tilskudd får
du hos veterinæren)
? Tilskudd av Drantolen, phenytoin og dimetylglycin har blitt prøvd
med noe suksess men denne behandlingen er fortsatt usikker.
|